Hovedargument Kostnad
Nye reaktorer legger risikoen på skattebetalere og investorer
Nye store reaktorer krever enorme investeringer på forskudd og deretter finansiering i årevis før de selger noe strøm. IPCC fant at de første prosjektene av en ny type i Nord-Amerika og Europa tok mer enn 13 år å bygge og kostet tre til fire ganger så mye som det opprinnelige budsjettet.
Moderne reaktorer kan teknisk tilpasse produksjonen til endringer i etterspørselen. OECD/NEA omtaler likevel kontinuerlig grunnlastdrift som den mest økonomiske driftsformen: Lavere produksjon reduserer strømsalget, mens de fleste finansieringskostnadene og faste driftskostnadene fortsetter.
Hvorfor dette er viktig for nye anlegg
Når klimabudsjettene er begrenset, bør prosjekter med mer forutsigbare kostnader og ferdigstillelsesdatoer komme først.
Dette bør tas med i vurderingen
Eksisterende reaktorer er et eget tilfelle og kan være konkurransedyktige på pris. Byggeresultatene varierer også mellom regioner. Standardiserte prosjekter i Øst-Asia har gått raskere, så overskridelser er ikke uunngåelige. Fleksibel drift av kjernekraftverk er teknisk mulig og kan støtte strømnettet.
Kilder (4)
- IPCC AR6 WGIII, Chapter 6: Energy Systems Del 6.4.2.4 dekker byggetider, prosjektoverskridelser, forhåndsinvesteringer og regionale moteksempler.
- IEA, The Path to a New Era for Nuclear Energy (2025) Sammendraget dekker finansiering, gjennomføringsrisiko, konsentrasjon i brenselskretsløpet og betingede SMR-scenarioer.
- IEA, Nuclear Power and Secure Energy Transitions (2022) Sammendraget vurderer økonomien i å forlenge levetiden til eksisterende reaktorer separat fra nybygg.
- OECD/NEA, Technical and Economic Aspects of Load Following with Nuclear Power Plants (2021) Sammendraget og rapporten forklarer at reaktorer kan følge belastningen, mens kontinuerlig grunnlastdrift fortsatt er den enkleste og mest økonomiske driftsformen.